Buss. Hvorfor skal det være så vanskelig å ta bussen når man skal noe sted? Å bestemme seg for å ta bussen oftere var enkelt. Men den gamle ordningen der jeg kjørte kjæresten på arbeid, dro hjem igjen og sov litt til, spiste frokost og kjørte til skola rett før timen begynte var enklere. Mye enklere.

Den første uka tok jeg bussen da jeg skulle på til skola. Problemet oppsto den andre uka, da jeg skulle begynne halv 9 alle dagene. Den første dagen klarte jeg rett og slett ikke stå opp for å ta bussen, så den andre dagen måtte jeg bare be kjæresten vekke meg om morgenen og dra meg med i bilen. Hvis ikke var jeg redd for at jeg ikke skulle klare å komme meg på bussen den dagen heller.

Det er uten tvil vanskeligere å være avhengig av bussen om morgenen. Men jeg har bestemt meg for å klare det. Det er den eneste måten å spare drovstoff, og det er en av de beste måtene jeg kan spare miljøet.

Jeg tok jo bussen daglig hele førsteåret på videregående, både til skola og hjem igjen. Den gang var bussen det vanlige for meg. Jeg visste vel ikke hvor enkelt det var å bare kjøre bil til skola. Men å ta bussen er jo fremdeles det samme som det var før. Så hvorfor skulle jeg ikke klare det nå?

Siden jeg har en forkjærlighet for å redigere bloggdesign, noe jeg i bunn og grunn ikke har peiling på, er bloggen et eneste ROT. Og siden jeg har et liv utenfor bloggen (tro det eller ei) så skal jeg la det stå sånn heeeelt til jeg har lest meg ferdig med sidene jeg skal lese i ex.phil og innføring i finansregnskap. 

Og hvis du ikke skjønner hva jeg egentlig holder på med her inne, kan jeg trøste deg med dette:
Jeg vet det ikke jeg heller.

Det er helt rart å tenke på, men nå er jeg faktisk student. Jeg disponerer tiden min akkurat som jeg vil, og det verste er at jeg liker det! Mange synes det er vanskelig å være sin "egen pisk", men synes det er bare herlig. Jeg henger ennå ikke etter i noen fag - so far so good.

Problemet mitt er at jeg ønsker å bli mer miljøvennlig. Og skal jeg være helt ærlig, så er jeg ikke helt sikker på hvordan. Jeg arbeider ved siden av skolegangen, som jeg har gjort i noen år nå, og innimellom forelesninger, lesing og arbeid er det nok ikke miljøvennlig matlaging som står i fokus. Heller ikke miljøvennlige kjøp av klær og utstyr. Som oftest bare tar jeg det første og beste jeg finner i hyllene i butikken, og skynder meg til kassa. Og ja, jeg er rett og slett blank på hva som er bra å spise og kjøpe. 

For sånne som meg er det bra at sider som Grønn hverdag eksister. På nettsidene til Grønn hverdag finner du alt fra matoppskrifter, til miljøvennlige kjøp og fakta og artikler om hvordan vårt forbruk påvirker naturen. Jeg er nok ikke den første til å oppdage hvor nyttig denne linken er, men til alle dere som ikke har vært inne; Det er absolutt verdt et besøk, uansett om man er spesielt opptatt av natur og miljø eller ei. Du kan for eksempel ta klimatesten og sjekke ditt CO2-utslipp.

Siden jeg meldte meg på "Lesernes VG" på facebook har det vært vanskelig å ikke tenke på min egen blogg. Den som har stått tom i over et halvt år. Hvordan er det mulig å lese så mange bra, innholdsrike og seriøse blogger, uten å få lyst til å skrive noe selv?

Problemet er bare at jeg har blitt så sjenert siden den gang jeg skrev omtrent daglige innlegg. Sakte med sikkert ble jeg mindre tøff og påståelig, og orket ikke lenger tanken på å eksponere meg selv. Hvorfor skulle noen være interessert i mitt liv...?

Men så har det seg sånn: Jeg har bestemt meg for å bli grønnere. Jeg har lyst til å leve ut den store drømmen - leve et bedre, mer miljøvennlig liv. Og ikke bare vil jeg bli flinkere selv, jeg vil gjerne at andre skal bli det også. Jeg tror jeg trenger å vise at jeg kan klare å gjøre noe med livsstilen min til andre, jeg tror rett og slett at jeg behøver at noen kan fritt gå inn og lese det jeg skriver her nå.

For hvis jeg kan klare å endre livsstilen min, kan du det også.

Men er et grønnere liv bedre da?

Sånn som jeg lever nå, med fri tilgang på bil, hyppige sko- og kleskjøp og tankeløse matinnkjøp er blitt en vane. Jeg har det fantastisk bra med meg selv, og jeg er rett og slett lykkelig på alle mulige måter. Men det endrer ikke det faktum at dersom hele verdens befolkning skulle levd på samme måte som jeg gjør i dag, hadde vi trengt minst 4 jordkloder.

Er det rettferdig at mange millioner mennesker skal leve i fattigdom, sånn at jeg får leve i luksus uten at verdens ressurser blir oppbrukt? Nei, det tror jeg ikke.

Uten å være alt for påståelig, vil jeg hevde at å f.eks. være mer bevisst på hva man kjøper og spiser, ta vare på det man har kjøpt, være flink med å sortere avfallet sitt og bruke mindre drivstoff ikke på noen måte går ut over livskvaliteten. Tvert i mot, jeg tror man føler seg bedre, og har det bedre med seg selv.

Så i dag starter mitt nye, grønnere liv. I dag tar jeg bussen til arbeid.